iliaden

En ny era -- det høres unektelig flott ut. Jeg føler at et sådant uttrykk egentlig kun kan benyttes dersom en mot formodning skulle bli tvunget til å avholde et foredrag om Berlinmurens fall eller den umiddelbare ettervirkningen av den franske revolusjon. Jeg for min del, skal verken sloss mot betongklosser eller styreformer -- men jeg skal til Paris (men altså ikke for å sloss mot monarker).

Jeg har avsluttet tre år på videregående skole, hvor jeg har skaffet meg både venner og erkefiender, og kursen settes nå mot Tromsø og verdens nordligste universitet. Jeg har etter mye 'research' blitt gjort oppmerksom på at Nordens Paris ikke er så inmari kaldt allikevel; i 1966 ble kulderekorden på 18,6 minusgrader (celsius) satt i Tromsø. For selv om Terje Andre Pettersen så ivrig sendte inn bilde til sin lokalavis av sitt løgnaktige termometer idet det viste -20,4 en februarnatt i fjor, så består nevnte kulderekord -- og la oss håpe den viser seg å være uslåelig. 

Dette innlegget skulle egentlig bare være to korte setninger om at dette etter planen skal bli en blogg, og noe om at den hovedsaklig eksisterer for å holde venner og familie, nære og perifere, oppdatert om denne nye era i unge herr Hedlunds liv. Jeg skal forsøke å skaffe meg et kamera slik at jeg får dokumentert både studieliv og liv i annen form enn ren tekst -- det hadde vært stas. I tillegg skal jeg forsøke å skrive ett innlegg hver søndag ettermiddag, dog ser jeg for meg at det kan bli opptil flere i uken den første tiden som fersk student. 

Klokken er nå 07:55, og det er 35 minutter til SiTø (Studentsamskipnaden i Tromsø) sine telefonlinjer åpner for alle oss som begynner å bli heller nervøse av at de fremdeles ikke har behandlet boligsøknadene våre. Ellers har jeg bitt meg merke i at såkalte 'bloggere' ser ut til å liste en hel del av sine høyst personlige planer for dagen, hvilket til tider kan virke som en heller lite gjennomtenkt idé. Jeg kan derfor forsikre lese om at hver eneste opplysning sirlig skrevet ned her, vil være til dels gjennomtenkt, hvilket forhåpentligvis vil bidra til å gjøre innleggene mer fornøyelige. Men igjen, du leser ikke dette om du ikke er interessert i om jeg fremdeles lever eller er tatt av isbjørn (er det isbjørner i Tromsø?), så det er mulig jeg velger å fraskrive meg alt ansvar hva gjelder underholdningsverdi ved et senere tidspunkt. Inntil da skal jeg i hvert fall ha ringt SiTø! 

-Vetle